Alain de Benoist
Alain de Benoist (11. desember 1943) er en fransk teoretiker og filosof, mest kjent som sentral figur i Europeiske Nye Høyre. Hans fremste arbeidsområder er politisk filosofi og idéhistorie. Han har også skrevet flere verk om arkeologi, folketradisjoner, religionshistorie og biologi.
Bakgrunn
I mars 1968 da Benoist var 25 år gammel startet han en teoretisk tidsskrift med navnet Nouvelle Ecole (no. Den nye skolen). Hensikten var å forsvare og gjenoppvekke den europeiske kulturen og skape en ny intellektuell tankeretning eller ideologi tilpasset den nye situasjonen i etterkrigstiden. Et delmål var å tilføre den politiske høyre en ”intellektuell ammunisjon” og bryte den marxistiske dominansen over de meningsformidlende institusjonene (først og fremst media og utdanningsvesenet). Benoist avviste dog både høyre og venstre, han interesserte seg istedenfor for betydningen av ideer, som så og si er forutsetningen for de spørsmål som senere dukker opp i politikken.
Til å begynne med produsertes Nouvelle Ecole med fotokopimaskin, men den fikk fort stor spredning og regelmessig utgiving. I mai 1968 bestemte noen venner av Benoist seg for å organiserer leserkretsen i en kulturell forening. Foreningen fikk navnet GRECE og begynte med det samme å holde ulike seminar, sommerskoler og konferanser. De startet også bokforlaget Copernic og produserte flere nye tidsskrifter og nyhetsbrev med ulike målgrupper. GRECE kan sies å ha oppstått som et motsvar til den marxistiske Frankfurtskolen.
Den unge Benoist var influert av logisk positivisme, en vitenskapsorientert filosofisk skole som søker å renske filosofien fra metafysikken. Den erkjenner kun kunnskap som kan forklares med logiske, matematiske og vitenskaplige resonnement. Ettersom Benoist forsøkte å bryte den marxistiske innflytelsen over universitetsverdenen angrep han den miljøbetonede ideologien som på den tiden helt dominerte det akademiske. Den var i bunn og brunn en form for neolysenkoisme som sier at den biologiske arven er helt uten betydning, en forestilling som i dag nesten helt og holdent er forsvunnet. Senere overgav han positivismen og knyttet seg så hovedsakelig til tyske tenkere som filosofen Martin Heidegger.
Benoist utpekte tidlig liberalismen som hovedfiende, men anså at den skulle være umulig å styrte politisk så lenge kulturen er gjennomsyret av liberale syn og oppfatninger. Benoist mente derfor at man måtte utkjempe en kulturrevolusjonær krig for å undergrave den politiske makten. Denne kulturkrigen kan ha nådd sitt høydepunkt da han sammen med tre kollegaer ble ansatte på Le Figaro, en av de største dagsavisene i Frankrike.
Når GRECE ble oppdaget av fransk media i 1979 fikk den navnet ”Nye Høyre” (Nouvelle Droite). En betegnelse som Benoist tydelig avviste. Han hadde ikke skapt en Ny Høyre, men en ny tankeretning eller kultur. Det fantes en tvetydighet i at han sa at han stammet fra den tradisjonelle høyre og ville fornye den nåværende høyre. Den tradisjonelle, delvis katolske franske høyre på sin side betraktet han derimot som ”kryptovenstre”.
Benoist har skrevet omkring 50 bøker og over 3000 artikler med et uvanlig brett omfang. Han har skrevet om alt fra antikken og kristendommen til globalismen og kybernetikk. Allerede i 1977 ble hans beste artikler samlet i Vu de droite (no. Sett fra høyre) som ble belønnet av det franske akademi.
Benoist anses som regel å være GRECEs frontfigur men han var ikke med ved grunnleggelsen og har aldri vært foreningens leder. Han hevder sin uavhengighet både fra gruppen og Nouvelle Ecole, Elements og andre tidsskrifter som foreningen har gitt ut. Derimot tar han ansvar for den private tidsskriften Krisis.
Differensiell antirasisme
Benoist har bidratt med begreper som "folkets sak" og "retten til ulikhet" for å gi et motsvar til den brist på respekt for ulikheter som han mener kjennetegner universell antirasisme. Benoist taler heller for en differensiell antirasisme som fornekter raselige hierarkier, men erkjenner og respekterer folks ulikheter. Han forkaster alle forsøk på å verdsette etniske grupper som bedre eller dårligere, og fordommer som kun utgår ut fra en persons etniske, religiøse eller kulturelle tilhørighet.
Bibliografi (engelsk)
- On Being a Pagan (2004)
- The Problem of Democracy (2011)
- Manifesto for a European Renaissance (2012)
- View from the Right (2017)
