Retten til ulikhet

Retten til ulikhet er et begrep som stammer fra Nye Høyre, først og fremst gjennom GRECE, for å uttrykke viktigheten av å verne det kulturelle mangfoldet, folkeslagenes spesifikke kulturelle identitet, mot det globale markedets homogeniserende krefter.

Alain de Benoist om "retten til ulikhet"

(Oversatt til norsk)

”	Effektene av å erkjenne forskjeller er ikke nødvendigvis bare positive. De eliminerer heller ikke konflikter. Retten til forskjeller eller til en identitet ligner mye på retten til frihet; dens misbruk misskrediterer bare dens bruk, ikke dens prinsipp. På dette punktet motsetter jeg meg den feministiske filosofen Elisabeth Badinter, som i rettferdiggjørelsen av "retten til likestilling" antar at hver gang vi betoner "vår ulikhet på bekostning av våre felleskapelige bånd, volder vi konflikt". Felles identiteter kan i selve verket volde like mye konflikt som forskjeller. Tenk på den mimetiske rivaliteten, som litteraturviteren og antropologen René Girard har analysert. En erkjennelse av forskjeller opphever ikke behovet for en felles oppsetning av lover, hvilket i selve verket er forutsetningen for det, det er ikke heller nødvendigvis uforenelig med begrepet medborgerskap eller det allmenne beste. Statens oppgave er å garantere allmenn ordning, ikke å oppvilge hat. På samme måte kreves også en holdning som gjensidig erkjenner forskjeller. Den som betegner meg som sin fiende blir min fiende. For hvem som enn går inn for sine forskjeller og samtidig avfeier mine avskaffer prinsippets allsidighet. Det er således nødvendig å skape et forhold hvor våre forskjeller gjensidig erkjennes, hvilket ikke er mulig så lenge innvandring, islam, fundamentalisme og terror buntes sammen. Vedrørende "Retten til ulikhet" er det nødvendig å skrelle bort visse tvetydninger. For det første er det et spørsmål om rettighet, ikke om skyldighet. Når vi erkjenner forskjeller, skaper vi muligheten til å leve i følge med de ønsker vi betrakter som nødvendige, ikke for å inneslutte oss selv i dem eller holde dem på avstand. Forskjellen er dessuten ikke noe absolutt. Per definisjon eksisterer den kun i relasjon med andre forskjeller. For vi skiller oss ad bare fra dem som er annerledes. Det samme gjelder identiteten: gruppen savner i enda større grad enn individet en entydig identitet. Hver identitet består av ett samspill med andre. Dette gjelder også kulturen, for i skapelsen av sin egen verden av mening gjør den det i samspill med andre kulturer. Ulike kulturer er ikke enestående arter, bare ulike ytringer av den menneskelige natur. La oss ikke forveksle det universelle med universalisme.	”
— ”En intervju med Alain de Benoist”. I Folkets Nyheter. Nr. 10. 2007

Eksterne lenker

• Folkets Nyheter: Intervju med Alain de Benoist.