Frankfurtskolen
Frankfurtskolen er en betegnelse på en samfunnsfilosofisk skole som ble grunnlagt i 1924 ved Felix Weils Institut fur Sozialforschung (Institutt for Sosialforskning) i Frankfurt. Skolen brukes også kalles for kritisk teori og anses utgjøre grunnlaget for det man i dag kaller politisk korrekthet.
Frankfurtskolen var ikke en filosofisk eller vitenskaplig anskuelse i vanlig betydning, men snarere et slags sekulær sekt, med en dominerende leder, fra begynnelsen Max Horkheimer, og et antall læregutter som Theodor Adorno och Herbert Marcuse. Teoretisk støttet den seg først og fremst på Karl Marx og Sigmund Freuds ideer. Den har fått en stor direkte og indirekte innflytelse over vesten i etterkrigstiden, ikke minst gjennom studentopprøret i 1968.
Professor Kevin MacDonald har beskrevet gruppen som en jødisk gruppeevolusjonær strategi.
Historien om Frankfurtskolen
Den første generasjonen av Frankfurtskolen var alle jøder, og Institut für Sozialforschung ble finansiert av en jødisk millionær, Felix Weil. Det ble opprettet under Weimarrepublikken og ble snart veldig innflytelsesrik. Frankfurtskolen ble oppfattet til å være en kommunistisk organisasjon og ble lagt ned bare seks uker etter at Hitler kom til makten. Instituttet migrerte til USA (til etter andre verdenskrig), hvor det også ble bredt oppfattet som en kommunistisk organisasjon.[1]
Prominente medlemmer av Frankfurtskolen: Max Horkheimer, Theodor Adorno, Herbert Marcuse, Friedrich Pollock, Erich Fromm, Walter Benjamin og Jürgen Habermas.
Eksterne lenker
- The Frankfurt School
- The Frankfurt School of Social Research and the Pathologization of Gentile Group Allegiances
Referanser
- ↑ Kevin B. MacDonald. The Culture of Critique. 1998, 2002. 1st Books Library.