Identitær
Identitær er en bevegelse, individ eller gruppe som har den etniske og kulturelle identiteten sentralt plassert i sin verdensanskuelse. Et fokus på kulturell bevaring og utvikling kombinert med en radikal kritikk av den vesteuropeiske samtiden preger bevegelsen.
Identitarismen har sine røtter i Frankrike, men har også spredt seg til Skandinavia og andre deler av Europa.
Ideologi
Identitarismen hviler på et antall ulike ideologiske tankesett, selv om store variasjoner mellom både individer og grupper forekommer. De kanskje mest sentrale idéene er:
1) Europeiske Nye Høyre. Alain de Benoists tankesmie GRECE og bevegelser og individer koblet til disse har trolig påvirket utviklingen av identitarismen i størst grad. Mange sentrale begrep og forestillinger er hentet fra, eller påvirket av, den franske Nye Høyre.
2) Tradisjonalismen. Den såkalte Tradisjonelle skolen har hatt stor betydning for identitarismen, ikke minst fordi mange av dens teoretikere har vært, eller er påvirket av tenkere som René Guénon og kanskje fremst Julius Evola.
3) Arkeofuturismen. Det tidligere GRECE-medlemmet Guillaume Faye har utviklet begrepet arkeofuturisme for å beskrive en syntese mellom hva han betegner som "arkaiske verdier" og moderne eller futuristisk teknologi og samfunnsutvikling.
4) Metapolitikk. I likhet med Antonio Gramsci (og GRECE) mener identitære at samfunnet umulig kan forandres om ikke dets kulturelle og språkelige forutsetninger først gjør det. Holdningsendring og kulturskapning utenfor det som konvensjonelt betraktes som politisk har derfor blitt en sentral del av identitarismen.
Politiske standpunkt
Identitarismen hviler ikke minst på forestillingen om at det etnisk-kulturelle har en sentral betydning for menneskelig trivsel og samfunnets funksjon. Man fremholder mennesket som en kombinasjon av arv og miljø, og behovet for etniske europeere å bevare og utvikle seg selv som distinkte folkegrupper. I tråd med dette motsetter man seg også utenomeuropeisk innvandring i stor skala, uavhengig av dens eventuelle økonomiske funksjon. Identitarismen har derfor blitt kritisert for å være rasistisk.
I forhold til nasjonalstaten hevder identitære å ha en pragmatisk holdning, og man fremholder ofte at den er en av flere mulige historiske former for folkegrupper å organisere seg. Flere teoretikere koblet til identitarismen, eksempelvis Guillaume Faye, har foreslått en føderal, imperieliknende europeisk struktur, der hundretalls av lokale kommuniteter med høy grad av selvbestemmelse understilt en "Eurasisk" føderasjon emnet til å forsvare Europa og hevde dets internasjonale interesser utad. Dette er på linje med identitarismens interesse for både Europa som helhet og regionale, lokale og tradisjonelle kulturytringer, hvilke ofte fremholdes som et godt grunnlag for felleskap og kulturell utvikling.
Når det gjelder økonomi er det eneste generelle identitære standpunktet at økonomien alltid må være underordnet andre interesser. Man mener at folkets velstand og utvikling går forran økonomisk vekst, og kritiserer den såkalte globaliseringen som økonomisk og sosialt destruktiv. Noen overgripende identitær økonomisk teori eksisterer derimot ikke så langt, og alt ifra korporativisme, distributisme og libertarianisme til sosialisme diskuteres frekvent i identitære sammenhenger. Dette kan anses å være i tråd med identitarismens ambisjon om å være ikke-dogmatisk og fleksibel, men skulle også kunne forstås som en alvorlig brist.
Identitær organisasjoner
- Danmark: Identitær
- Frankrike: Génération Identitaire
- Tyskland: Identitäre Bewegung
- Italia: Generazione Identitaria
- Storbritannia og Irland: Generation Identity
