Antonio Gramsci
Antonio Gramsci (23. januar 1891 - 27. april 1937) var en albansk-italiensk politiker og filosof, og var en av grunnleggerne av det italienske kommunistpartiet.
Gramsci er trolig mest kjent som opphavsmann til begrepet kulturelt hegemoni, der det kapitalistiske samfunnet opprettholdes ikke bare gjennom statens voldsbruk, men også gjennom kulturell påvirkning, der den borgerlige kulturen og det borgerlige synet på verden opphøyes til både norm og fornuft. Dette leder til at proletarene, selv om det ikke er i deres interesse, begynner å se kapitalismen som en selvfølgelighet. Gramsci mener derfor at arbeiderne kan gjøre revolusjon gjennom å bryte det kulturelle hegemoniet.
Det kulturelle hegemoniet
Gramsci var en av 1900-tallets ledende intellektuelle, og etter Karl Marx selv en sentral teoretiker innen den vestlige marxismen. Blant annet vektla Gramsci skillet mellom den direkte styringen av det politiske samfunnet (rettsvesen, politi, militæret etc) og det indirekte styret av det sivile samfunnet (familien, skoler, fagforeninger, massemedia, aviser, etc) som ledes av et stille ideologisk samtykke.
For å opprettholde et samfunnsmessig status quo og motarbeide revolusjoner undenfra utviklet kapitalismen en ”enighetskultur”, der arbeiderklassen (proletariatet) indentifiserer sine viktigste interesser å være like med den styrande klassens viktigste interesser.I tillegg til vold og tvang beholder kapitalismen sitt grep om folket gjennom det hegemonielle kulturen som bestemmer innholdet i det sosiale institusjonene (media, radio, tv, kirken, fagforeninger etc) som igjen fører den styrande klassens ideologi (antagelser, myter, tro), som så igjen får arbeiderklassen til å akseptere sin situasjon som fornuftig og naturlig.
For å beskytte seg mot det kulturelle hegemoniet ovenfra må proletariatet (venstresiden) skape en egen diskré kultur, eller infiltrere borgerskapet for å endre oppfattningen at borgerskapets ideologi og livsanskuelse er den ”naturlige” og ”normale” for hele samfunnet. Proletariatet kommer dermed etterhvert til å få støtte fra den intellektuelle sfæren. Gramscis teorier har fått stort gennomslag først og fremst innen det såkalte 68-venstre, som gjennom å besette nøkkelposisjoner innen media og kulturliv har dreiet samfunnsutviklingen i sin tiltenkte retning.
