Jacques Doriot
Jacques Doriot (26. september 1898 - 22. februar 1945) var en fransk politiker før og under andre verdenskrig, opphavlig kommunist, seinere fascist.
Første verdenskrig og politikk
I 1916, midt under første verdenskrig, ble han en engasjert sosialist, men hans politiske aktivitet ble stoppet ved at han ble medlem av den franske hæren i 1917. Han deltok i aktiv kamp under første verdenskrig, og ble tatt til fange av fiendtlige tropper og forble en krigsfange til 1918. For sin krigstjeneste ble Doriot tildelt Croix de guerre.
Etter å ha blitt løslatt, returnerte han til Frankrike og sluttet seg i 1920 til det franske kommunistpartiet (PCF), og steg raskt opp gjennom partiet - i løpet av få år hadde han blitt en av PCFs fremste ledere. Bare 25 år gammel var han innvalgt som parlamentsmedlem for det franske kommunistpartet og i 1931 32 år gammel var han borgermester i Saint-Denis.
Fascisme
For å ha unnlatt å følge Moskvas diktat, og for å ha tatt til orde for samarbeid med sosialdemokratene i en tid da "sosialfascismeteorien" fortsatt var rådende doktrine, ble han i 1934 ekskludert fra kommunistpartiet PCF.
Fortsatt medlem av parlamentet slo Doriot tilbake mot kommunistene som hadde gitt avstand fra ham. Hans synspunkter begynte å omfavne den franske nasjonen og til en 'nasjonal' sosialisme - i motsetning til sosialismen til Komintern. Ved å nå ha mer fascistiske enn sosialistiske idealer, grunnla Doriot ultra-nasjonalistiske Parti populaire français (PPF) i 1936. Doriot og hans støttespillere var vokale forkjempere for at Frankrike ble mer organisert etter det fascistiske Italia og nasjonalsosialistiske Tyskland og var motstandere av sosialisten Léon Blum og kommunistene.
Samarbeid
Da Frankrike gikk til krig mot Tyskland i 1939, ble Doriot en pro-tysker og støttet Tyskland. I Paris, talte han pro-tysk og antikommunistisk propaganda på Radio Paris. I 1941 grunnla han og Marcel Déat Légion des volontaires français contre le bolchevisme (LVF), en fransk enhet av Wehrmacht. Sammen med den frivillige franske legionen deltar Doriot selv i kamphandlingene på østfronten, først fra november til desember 1941, og deretter fra april 1943 til februar 1944.
Han ble drept 22. februar 1945 mens han reiste fra Mainau til Sigmaringen da bilen hans ble truffet av allierte fly. Han ble gravlagt i Mengen (Tyskland).
Sitat
- "Jeg har hatt tre grunner til å velge kollaborasjonslinjen: Som franskmann, så ville jeg forhindre det verste utfallet for landet mitt. Som europeer, så har jeg vært med på å forene kontinentet. Som revolusjonær, så har jeg ledet Frankrike med på den revolusjonære veien, den nasjonale og sosiale veien, den eneste som igjen kan skape enhet i landet."– Jacques Doriot, mai 1941.
Bibliografi
- Egne skriftlige arbeider:
- Refaire la France, Grasset.
- C'est Moscou qui paie, Flammarion, 1937.
- La France ne sera pas un Pays d'esclaves, Les Œuvres Françaises, 1936.
- La France avec nous, Flammarion, 1937.
- Je suis un homme du Maréchal, Grasset, 1941.
- Les Soviets partout !, Notre Combat pour la FNS n°17 (1942).
- Le mouvement et les hommes, éd. de France.
- Les colonies et le communisme, éd. Montaigne, 1929.
- Discours de Doriot, disque 33t, coll. Hommes et Faits du XXe siècle.
- Bøker om Doriot:
- Doriot du communisme à la collaboration, D. Wolf, Fayard, 1969.
- La dérive fasciste, P. Burrin, Seuil, 1986.
- Jacques Doriot, du communisme au fascisme, JP Brunet, Balland, 1986.
- Doriot ou la vie d'un ouvrier français, Pierre Drieu La Rochelle, éd. Populaire Française, 1936.
