Fascisme
Fascismen var den ideologiske etiketten for den nasjonale revolusjonsbevegelsen i Italia som oppsto etter første verdenskrig. Opphavsmannen var redaktøren Benito Mussolini, som sammensluttet unge patrioter, ofte veteraner fra verdenskrigen, i fascioskvadroner, såkalte "svartskjorter" (camicie nere) eller "squadristi" som ikledd svarte skjorter og fez på hodet spredte det fascistiske budskapet og havnet ofte i konfrontasjoner med marxister.
Fascismen ble i stor grad grunnlagt av desillusjonerte sosialister som Benito Mussolini, og var fra begynnelsen en utbrytning fra det italienske sosialistpartiets venstrefløy, som fremst var inspirert av den franske syndikalismen med dets heroiske historieoppfatning. Det som skilte fascismen fra både venstre- og høyresiden var at fascistene sto for nasjonalt samarbeid over klassegrensene, og skape et folkefellesskap gjennom innføring av en korporativistisk stat.
Korporativismen, som innebar at man ville skape et samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, med solidaritet over klassegrensene i stedet for marxistiske klassekonflikter eller liberale klasseskiller, var til stor del fascismens kjerne. De korporative organer skulle i det fascistiske samfunnet fungere som en samarbeidsform mellom staten og næringslivet.
Fascistregimet la stor vekt ved familieideal og familier med mange barn ble belønnet med medalje. Man bekjempet kommunismen i landet og forenet hele folket i tanken om folkefellesskap. Nasjonalisme var også viktig. Mussolini var sterkt inspirert av Romerriket, hvilket syns tydelig i mye av fascistenes militante propaganda.
