Metapedia is growing — and we need your help to keep it that way. Please contribute to our ongoing fundraiser.

Identitær

Fra Metapedia

Gå til: navigasjon, søk
Spraymal med det identitære uttrykket "Nordisk Kulturkamp"

Identitær er en bevegelse, individ eller gruppe som har den etniske og kulturelle identiteten sentralt plassert i sin verdensanskuelse. Et fokus på kulturell bevaring og utvikling kombinert med en radikal kritikk av den vesteuropeiske samtiden preger bevegelsen.

Identitarismen har sine røtter i Frankrike, men har også spredt seg til Skandinavia og andre deler av Europa.

Innhold

Ideologi

Identitarismen hviler på et antall ulike ideologiske tankesett, selv om store variasjoner mellom både individer og grupper forekommer. De kanskje mest sentrale idéene er:

1) Europeiske Nye Høyre. Alain de Benoists tankesmie GRECE og bevegelser og individer koblet til disse har trolig påvirket utviklingen av identitarismen i størst grad. Mange sentrale begrep og forestillinger er hentet fra, eller påvirket av, den franske Nye Høyre.

2) Tradisjonalismen. Den såkalte Tradisjonelle skolen har hatt stor betydning for identitarismen, ikke minst fordi mange av dens teoretikerer har vært, eller er påvirket av tenkere som René Guénon og kanskje fremst Julius Evola. I visse tilfeller er innflytelsen tydelig, siden mange skandinaviske identitære uttrykkelig rekner seg som tradisjonalister, mens den i det konkret politiske vanligvis virker indirekte, som begrenset inspirasjon, slik som hos Alain de Benoist eller andre sekulære eller nyhedenske teoretikere.

3) Arkeofuturismen. Det tidligere GRECE medlemmet Guillaume Faye har utviklet begrepet arkeofuturisme for å beskrive en syntese mellom hva han betegner som "arkaiske verdier" og moderne eller futuristisk teknologi og samfunnsutvikling. Begrepet forekommer regelmessig, særlig hos skandinaviske identitære.

4) Metapolitikk. I likhet med Antonio Gramsci (og GRECE) mener identitære at samfunnet umulig kan forandres om ikke dets kulturelle og språkelige forutsetninger først gjør det. Holdningsendring og kulturskapning utenfor det som konvensjonelt betraktes som politisk har derfor blitt en sentral del av identitarismen.

Politiske standpunkt

Identitarismen hviler ikke minst på forestillingen om at det etnisk-kulturelle har en sentral betydning for mennesklig trivsel og samfunnets funksjon. Man fremholder mennesket som en kombinasjon av arv og miljø og at etniske europeere behøver å bevare og utvikle seg selv som distinkte folkegrupper. I tråd med dette motsetter man seg også utenomeuropeisk innvandring i stor skala, uavhengig av dens eventuelle økonomiske funksjon. Identitarismen har derfor blitt kritisert for å være rasistisk. Samtidig har identitarismen fått kritikk fra visse nasjonalistiske grupperinger fordi den tar avstand fra blant annet nasjonalsosialismen.

I forhold til nasjonalstaten hevder identitære å ha en pragmatisk holdning, og man fremholder ofte at den er en av flere mulige historiske former for folkegrupper å organisere seg. Flere teoretikere koblet til identitarimen, eksempelvis Guillaume Faye, har foreslått en føderal, imperielignende europeisk struktur, der hundretals av lokale kommuniteter med høy grad av selvbestemmelse understilles en "Eurasisk" føderasjon emnet til å forsvare Europa og hevde dets internasjonale interesser utad. Dette er på linje med identitarismens interesse for både Europa som helhet og regionale, lokale og tradisjonelle kulturytringer, hvilke ofte fremholdes som et godt grunnlag for felleskap og kulturell utvikling.

Når det gjelder økonomi er det eneste generelle identitære standpunktet at økonomien alltid må være underordnet andre interesser. Man mener at folkets velstand og utvikling går forran økonomisk vekst, og kritiserer den såkalte globaliseringen som økonomisk og sosialt destruktiv. Noen overgripende identitær økonomisk teori eksisterer derimot ikke så langt, og alt ifra korporativisme, distributisme og liberalisme til sosialisme diskuteres frekvent i identitære sammenhenger. Dette kan anses å være i tråd med identitarismens ambisjon om å være ikke-dogmatisk og fleksibel, men kan også forstås som en alvorlig brist.

Identitarismens utbredning

I Frankrike representeres identitarismen av grupper som Jeunesses Identitaires, Bloc Identitaire og Terre et Peuple, som alle på ulikt vis har fått oppmerksomhet i Frankrike ved flere tilfeller. Ikke minst er aksjonsgruppen Bloc Identitaire velkjent for sine kontroversielle og orgniale aksjoner. Man har blant annet arrangert suppekjøkken der man har delt ut suppe til hjemløse. Suppen har inneholdt svinekjøtt og dermed blitt tolket som islamofobisk og antisemitistisk. Terre et Peuple, en gruppering og et tidsskrift som har vært aktivt siden 1995, har også avdelinger i andre europeiske land, som Tierra y Pueblo i Spania.

I Skandinavia ble identitarismen introdusert av Nordisk forbund. Den utmerkte seg da i Sverige blant annet gjennom "uavhengige aksjonsgrupper" som lignet de franske, der blant andre Reaktion Östergötland og Identitet Väst gjennomførte et antall politiske aksjoner preget av sivil ulydighet. Et manifest som skulle definere den identitære bevegelsen i Norden ble også publisert.

I dag representeres den skandinaviske identitarismen først og fremst av skribenter på bloggportalen og tankesmien motpol samt prosjekt og sympatisører knyttet til dem. Det årliger seminaret Identitær Idé hadde sin andre samling i 2011, og bokforlaget Arktos har begynt å oversette litteratur som knyttes til identitarismen og Nye Høyre til engelsk og svensk. Også mindre sammenkomster arrangeres med større regelmessighet. Fokuset ligger på meningsbygging og debatt.

Se også

Eksterne lenker


Denne artikkelen inngår i emnesportalen om Identitarisme
Personlige verktøy
På andre språk