Vidkun Quisling
Vidkun Quisling (18. juli 1887 – 24. oktober 1945) var en norsk offiser og nasjonalistisk politiker. Han var Norges ministerpresident fra februar 1942 til slutten av andre verdenskrig.
Innhold
Liv
Tidlig liv
Quisling ble landets beste kadett noensinne etter eksamen i 1911, og oppnådde grad som major i den norske hæren. Han jobbet med Fridtjof Nansen i Sovjetunionen under hungersnøden på 1920-tallet. For sine tjenester med å passe på britiske interesser etter at diplomatiske forbindelser ble brutt med den bolsjevikiske regjeringen, utnevnte Storbritannia ham til kommandør av Order of the British Empire (CBE), han ble også tildelt Romanias kroneorden og den jugoslaviske Sankt Savas orden. Quisling returnerte til norge i 1929 og startet med politisk arbeid. Han var forsvarsminister i Bondepartiregjeringen mellom 1931-1933.
Nasjonal Samling
17. mai 1933 dannet Quisling og advokat Johan Bernhard Hjort Nasjonal Samling, et nasjonalistisk parti. Nasjonal Samling var sterk motstander av parlamentarismen og partipolitikken, og ville erstatte dette med et Riksting, Rikstinget skulle erstatte Stortinget. Nasjonal Samling hadde en lederbasert politisk struktur, Quisling var partiets Fører. I valget i 1933, fire måneder etter at partiet ble dannet, fikk det 27 850 stemmer (ca. 2,5 %), men det ble ingen stortingsmandat på Nasjonal Samling. I 1934 nærmet Nasjonal Samling seg nasjonalsosialismen, fascismen og jødespørsmålet. Partimedlemskapet var rundt 2000 medlemmer før den tyske invasjonen, men under den tyske okkupasjonen var rundt 45 000 medlemmer av partiet.
Tysk invasjon av Norge
9. april 1940, en dag før den planlagte britiske invasjonen, invaderte Tyskland Norge, Operasjon Weserübung ved luft og sjø. Kong Haakon VII og den marxistiske Nygaardsvold-regjeringen rømte fra hovedstaden og senere til London. Sent 9. april på kvelden kunngjorde Quisling i en radiosending at Den nasjonale regjering har overtatt regjeringsmakten, med Vidkun Quisling som regjeringssjef og utenriksminister. Kong Haakon VII nektet å anerkjenne Den nasjonale regjering av Quisling.
Senere samme måned prøvde Quisling igjen å organisere en regjering, under Josef Terboven som var blitt Reichskommissar, men lyktes ikke. Terboven erklærte monarkiet for å bli avskaffet og utnevnte Quisling til ministerpresident i februar 1942. Quisling bodde i en herregård på Bygdøy i Oslo som han kalte Gimle.
Arrestasjon og rettssak
Quisling ble ved makten til han ble arrestert 9. mai 1945.
I løpet av rettssak (landssvikoppgjøret) etter krigen ble Quisling sammen med to andre Nasjonal Samlings ledere, Albert Viljam Hagelin og Ragnar Skancke, dømt for høyforræderi og henrettet av skyting på Akershus festning. Tiltalen var basert på hans såkalte støtte for den tyske invasjonen i april 1940, hans tilbakekall av mobiliseringsordren, hans oppmuntring av nordmenn til å tjene i den norske SS-divisjonen, for å lagt ned virksomheten til Frimurerorganisasjonen og konfiskert dens eiendeler og verdier, og hans bistand i fjerning av jøder fra det norske riket.
Maria Vasilijevna, Quislings russiske enke, bodde i Oslo til hennes død i 1980.
