Proletariatets diktatur

Proletariatets diktatur er et begrep hentet fra marxismen som betegner den styreform som råder umiddelbart etter en sosialistisk væpnet revolusjon. Styreformen er ment å vare i en overgangsfase til proletariatet, dvs. arbeiderklassen, har sikret seg total kontroll over samfunnets produksjonsmidler og slått ned all motstand fra borgerskapet, og opphører når det kommunistiske samfunnet kan realiseres. I sin hypotese om basis og overbygning hevder Marx at all samfunnsform tar sitt utgangspunkt fra produksjonsfaktorer og at det eksisterende samfunnet er borgerskapets våpen mot en materialistisk betinget egalitarisme. Dette åpner for at proletariatets diktatur kan forsvares og opprettholdes så lenge det finnes muligheter for at samfunnet går tilbake til tidligere former.

Innenfor marxismen kan også den post-revolusjonsfasen der proletariatets diktatur eksisterer kalles sosialisme. Det er på dette grunnlaget kommunister ofte betegner det tidligere Sovjetunionen, Kina og andre marxistisk- og kommunistiskinspirerte regimer for sosialistiske, som ikke enda hadde lykkes med å realisere det kommunistiske samfunnet.