Metapedia:Artikkelguide
Innhold
|
Metapedia
Administratorer
Service
Struktur
Lenker
Artiklene på Metapedia følger en viss standard og stilguide, for å sikre samhørigheten og kvaliteten blant artiklene.
De fiktive navnene Harald, Nils og Anne Tullerud benyttes som eksempel i artiklene og filene i guiden.
Artikler som er relevante for Metapedia
Metapedia er et forholdsvis lite oppslagsverk, med fokus på emner som omhandler kultur, filosofi, vitenskap og politikk. Men blant oppslagsverkets artikler forekommer også andre emner, som eksempel historie og geografi.
"Uavhengig", "visjon", "vilje", "vurdering" er eksempel på ord og emner som ikke prioriteres å forklare. Hvorfor disse ikke prioriteres er på grunn av at man vil fokusere på kvalitet, ikke kvanitiet.
Arbeidsoppgaver
Det finnes flere ting du kan gjøre for å hjelpe til. Arbeidsoppgaver er de arbeid og artikler som for tiden er mest fokusert på. Se gjerne spesialsiden for arbeidsoppgavene.
Ønskede artikler
Det finnes flere etterspurte sider og artikler som utover de aktuelle arbeidsoppgavene er prioritert. Se gjerne spesialsiden Ønskede sider
Portalansvarlige
Når det gjelder ansvarlige brukere for portaler, så finnes det enda ingen konkret definisjon av hva dette ansvaret skal og kommer til å innbære, i store trekk handler det om å engasjere seg litt mer enn øvrige brukere i den aktuelle portalen. Fremfor alt betyr det å holde orden på alle nye artikler innen emneområdet og å sortere disse under rett rubrikk. Ettersom vi ønsker at flere som skal dele på dette ansvaret blir det ikke særlig mye på hver enkelt.
Kilder og referanser
- "Hovedside: Metapedia:kildehenvisninger
Ettersom oppslagsverket vokser kreves det ytterligere kontrollering av artiklene. For å sikre kvaliteten på artiklene kreves derfor pålitelige kilder og referanser. Se gjerne siden Metapedia:kilder for å finne noen eksempler på troverdige og pålitelige kilder.
Bilder og video
- Hovedside:Metapedia:Bilde og Metapedia:Video
Et passende bilde eller en video kan i mange tilfelle gjøre en artikkel mer interessant for leseren. I lengre artikler kan det lett bli kjedelig med dårlig illustrasjon eller for få bilder. Plasser derfor flere bilder og filmer i de lengre artiklene, under passende rubrikk og etter stilguiden.
I lengre artikler kan det lett bli rot med strømmende videospillere. Plasser da heller videolenkene under "Eksterne lenker"-avsnittet i artikkelen alternativ kan du lage en rubrikk med navn: "videogalleri". Legg ikke til mer enn en videospiller i samme artikkel, med mindre de plasseres i ett "videogalleri".
Last opp bilde- og andre filer
Klikk her for å laste opp bilde- og andre filer.
Stilguide
- Hovedside: Metapedias stilguide
Metapedias stilguide er en samling retningslinjer for oss som skriver og redigerer artikler for Metapeida. Gjennom å følge disse retningslinjene skaper vi et mer konsekvent, lettlest og troverdig oppslagsverk.
Språk
• Skriv saklig og kortfattet. Harde vinklinger, kraftord og ironi hører ikke hjemme i Metapedia. Se på andre oppslagsverk for å få en oppfatning om hvordan tekstene bør se ut stilistisk.
• Vi følger allmenne språkregler. (for veiledning: http://www.korrekturavdelingen.no/)
• Vi benytter oss normalt sett av hele ord og uttrykk fremfor å bruke forkortelser. Metapedia har ikke problemer med plass og tilgjengelighet, og teksten blir mer lettlest når man skriver ut hele ord. Om forkortninger likevel benyttes, skriv dem med punktum og uten mellomrom (se standardforkortninger eller en kilde for norsk rettskrivning.)
• Unngå parenteser i tekstene (denne sorten parentes er unødvendig og kan med fordel gjøres om til egen mening, men parenteser med f.eks kildehenvisning kan anvendes)
• Anvend ikke talespråk eller jegform. Encyklopediske tekster bør holde et høyere stilistisk nivå.
• Erstatt ikke verb eller preposisjoner med kommategn. Metapedia har ikke mangel på plass som ofte får trykte oppslagsverk til å anvende telegramlignende formuleringer. Vi kan og bør anvende fullstendige setninger. Skriv eksempelvis ikke ”Jens Stoltenberg, statsminister i Norge” men ”Jens Stoltenberg er statsminister i Norge”.
• Skriv enkelt. Unngå å bruke overflødige negasjoner og unødvendig vanskelige ord.
• Bruk subjekt. Det er ikke encyklopedisk å skrive uten subjekt, eksempelvis ”Var sjef over xxx” men ”Han/hun/navn var sjef over xxx”.
Struktur
• Den første meldingen i artikkelen bør som regel innledes med artikkelnavnet i fet skrift. Det går også bra å ha artikkelnavnet som andre eller tredje ord om det underbygger meningskonstruksjonen.
• De første avsnittet bør utgjøre en kort definisjon av oppslagsordet.
• Brødteksten i artikkelen bør beskrive emnet i artikkelen så detaljert som mulig. Om teksten blir lang kan den med fordel deles opp i flere underrubrikker. Illustrasjoner er også en verdifull komponent i lengre artikler.
• Underrubrikkene bør skriver uten etterfølgende kolon.
• Kilder er alltid forventet og bør legges under rubrikken ”kildehenvisninger” like ovenfor rubrikken ”eksterne linker”.
• Eksterne linker plasseres i allmennhet lengst nede under en egen rubrikk med navnet ”eksterne linker”. Lenkene bør helst så som en punktliste.
• Biografiske artikler har en egen struktur. Titt innom tidligere innlagte biografiske artikler for å se hvordan de er oppbygget.
Kursivering
Følgende typer av ord brukes kursiveres i teksten:
• Titler på kulturprosjekter som eksempelvis filmer, bøker, kunstverk, aviser og tidsskrifter.
• Uttrykk på fremmede språk.
• Når ord eller termer i seg selv diskuteres. Eksempelvis ”Begrepet patriarkat ble ikke brukt i feminister før 1900-tallet”.
Kategorier
• Alle artikler bør legges inn under en passende kategori. Om man ikke finner noen som passer perfekt er det bedre å legge artikkelen i en kategori som stemmer noen lunde eller en mindre spesifikk kategori eksempelvis Kategori:Historie, enn å ikke kategorisere artikkelen.
Kommandoer
- Hovedartikkel: Sandkassen
Metapedia benytter seg av Wikitext for å strukturere tekstene blant de ulike artiklene og funksjonene. Dette gjør det mulig at man enkelt kan kategorisere artiklene og benytte seg av bilder og videosekvenser
Her beskrives de vanligeste og mest grunnleggende kodene som benyttes i oppslagsverket artiklet.
Fet og kursiv tekst
Man kan markere at enkelte ord eller meninger i en tekst skal være kursiverte eller fete gjenno å omgi ordet med to eller flere apostrofer.
wikikode:
for å stille inn kursiv tekst:
''kursiv''
for å stille inn fet tekst:
'''fet'''
for å stille inn både fet og kursiv tekst:
'''''fet, kursiv'''''
Rubrikker og underrubrikker
For å strukturere opp artiklene og gjøre dem mer interessante og lettlest for leseren kreves det at man strukturerer artiklene med hjelp av rubrikker og underrubrikker. Artikler som inneholder mer enn fire fire rubrikker får automatisk en innholdsfortegnelse plassert over den første rubrikken. For å lage rubrikker omgir man overskriften med to eller flere "er-lik-tegn".
wikikode:
For å lage en hovedrubrikk
== Hovedrubrikk ==
for å lage en underrubrikk:
=== Underrubrikk ===
Inndragninger
For å lage inndragninger i en tekst, benytter du "kolon" i linjenstart.
for å lage en inndragning:
:
exempel:
:Harald Tullerud var ute å gikk, da fant han en sten og kastet den i en bekk.
Punkter og nummererte lister
Punkter og numererte lister benyttes i flere ulike sammenhenger, eksempelvis i en prinsippforklaring eller en oppstilling av verk i utvalg, av en forfatter eller kunstner.
Punktliste:
- en
- to
- tre
for å stille inn en punktliste:
* * *
Nummerert liste:
- en
- to
- tre
for å stille inn en nummerert liste:
# # #
Internlenker
- Hovedside: Metapedia:wikilenker.
For å strukturere oppslagsverket og bidra til at dets mangfold av artikler som berører de hovedsaklige emnene kultur, filosofi, vitenskap og politikk kreves det at man internlenker viktige begrep, ord og navn. Gjennom å mogi ett eller flere ord med fire hakeparantes lager man en lenke til en side med navnet. Nå lenken er rød eksisterer ikke siden.
[[Harald Tullestad]]
Man kan også gjøre det slik at en annen tekst enn artikkelens navn vises når man lenker. Dette gjør man gjennom å anvende en såkalt separator: Man kan också göra så att annan text än artikelns namn visas när man länkar. Det gör man genom att använda en så kallad separator.
[[Harald Tullestad|Kaptein Harald Tullestad]]
Du kan omgi deler av et ord med hakeparantes:
[[Kultur]]elle
Å lenke til en underrubrikk i artikkelen gjøres med #-tegnet:
[[Harald Tullestad#Bibliografi]]
Å lenke til Kategorier og portaler gjøres gjennom å plassere et kolon først i lenken.
[[:Kategori:Norge]]
Relaterte emner
Flere artikler kan være relatert til emnet som behandles i artikkelen. For å enkelt og smidig gi leseren oversikt og tilgang til relaterte emner anbefales å lage en egen rubrikk for dette, med interlenkede artikler eller lignende.
Wikikoden for relaterte emner:
===Relaterat===
* [[Harald Tullerud]]
* [[Nils Tullerud]]
Relaterte portaler
For å fremme mangfoldet av artikler som eksisterer på Metapedia, har vi sortert store og omfattende emner i portaler. Portalene samler og systematiserer artikler tilhørende et spesifikt emne, som eksempel Identitarismen.
for å vise til en spesiel portal:
{{portalnavn|emne=portalnavn}}
Ekstene lenker
Eksterne lenker han f.eks henvise leseren videre en til eksten nettside, som er relatert til emnet i artikkelen. Man kan også anvende eksterne lenker som referanser, se nedenfor. Eksterne lenker plasseres under rubrikken Eksterne lenker, med unntak av referanser, som plasseres i teksten.
for å lage en ekstern lenke:
[http://www.nordiskafestivalen.se/ Nordiska festivalen - offisielt nettsted] blir Nordiska festivalen - offisieltl nettsted.
for å lage en referanse:
[http://www.nordiskaforbundet.se/] blir [1].
Omdirigering
Man kan omdirigere et visst søkeord til en eksisterende artikkel, eksempelvis ett tidligere navn på en organisasjon eller en person eller et underemne om behandles i hovedartikkelen.
for å lage en omdirigering, lag artikkelen Harald Tullerud og skriv:
#REDIRECT [[Erik Olsson]]
Forgreningssider
- Hovedside: Metapedia:Forgreningssider.
Forgreningssider er et slags veiskille, som sender leseren videre til den artikkelen han er ute etter. Denne består av en liste med forskjellige betydninger av oppslagsordet, med lenker til artikler for hver og en av disse. Ved lenkene finnes en kortfattet forklaring som hjelper leseren å finne den artikkelen han eller hun søkte etter.
'''Tullerud''' refererer til tre forskjellige artikler:
* [[Nils Tullerud (statsrådt)|Nils Tullerud]] - Statsråd.
* [[Anne Tullerud (kronprinsesse)|Anne Tullerud]] - kronprinsesse i Norge.
* [[Harald Tullerud (svensk nationalhjälte)|Harald Tullerud]] - norsk nasjonalhelt.
{{Forgrening}}
[[en:Tullerud]]
Tidsakse
Tidsaksle kan presentere grafikk og består av et skript. Dette skriptet bygges opp av en eller flere kommandoer. Dette er litt mer avanserte koder og det anbefales at en kontakter en administrator om du ønsker å bygge en tidsakse:
for å lage en tidsakse:
<timeline>
skript
</timeline>
eksempel for tidsakse og skript:
<timeline>
ImageSize = width:795 height:440
PlotArea = width:765 height:420 left:20 bottom:20
AlignBars = justify
Colors =
id:bg value:rgb(0.97,0.97,1)
id:lightline value:rgb(0.8,0.8,0.8)
id:black value:black
id:partier value:rgb(0.69,0.77,0.87)
id:organisationer value:rgb(0.7,0.7,1)
id:forlag value:rgb(0.87,0.87,0.97)
Period = from:1900 till:2007
TimeAxis = orientation:horizontal
ScaleMajor = unit:year increment:10 start:1900 gridcolor:lightline
ScaleMinor = unit:year increment:1 start:1900
BackgroundColors = canvas:bg
BarData =
Barset:partier
Barset:organisasjoner
Barset:forlag
PlotData=
align:center textcolor:black fontsize:8 width:12 shift:(0,-4)
barset:partier color:partier
from: 1995 till: 2000 text:[[Hjembygdspartiet|HBP]]
from: 2001 till: end text:[[Nasjonaldemokratene|ND]]
barset:break
barset:organisasjoner color:organisasjoner
from: 2001 till: end text:[[Nasjonaldemokratisk Ungdom|NDU]]
from: 2004 till: end text:[[Nordisk forbund|NF]]
barset:break
barset:forlag color:forlag
from: 1993 till: 2000 text:[[Ragnarock Records|Ragnarock]]
from: 1994 till: 2000 text:[[Nordland]]
barset:break
</timeline>
Kategorier
Alle artikler bør legges inn under en passende kategori. Man kan også plassere en artikkel i flere kategorier. For stilguide, se ovenfor. Koden må skrives på en egen linje.
for å plassere en artikkel i en kategori:
[[Kategori:kategorinamn]]
For å sortere en viss artikkel i kategorien kan man benytte seg av såkalte sorteringsnøkler. Det pleier å innebære en bokstav, eksempelvis første bokstaven i et personnavn eller en organisasjon, i stedenfor at artikkelen sorteres etter fornavn. Man kan således også kategorisere etter land innen en katergori. Eksempel: Harald Tullerud.
for å sortere en artikken i en kategori:
[[Kategori:Norske forfattere|H, T]]
Lenke til kategorier fås gjennom å innlede med ett ekstra kolontegn (:) i uttrykket.
for å gjøre en kategori om til en lenke (uten å kategorisere artikkelen) plasser ett ekstra kolontegn:
[[:Kategori:kategorinamn]]
Kilder og referanser
for å lage en eksten kilde:
[http://www.nordiskafestivalen.se/ Nordiska festivalen]
Når du skal lage fotnoter eller referanser i en artikkel plasserer du denne koden bak ordet eller setningen som er skal berøres
for å legge til referanser:
<ref>Tullerud, H: "Sagaen om de tre tjern", side 67. Nordisk forlag, 2008</ref>
for å legge den til referanselisten:
{{Referanser}}
Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelsen, TOC, lages automatisk når en artikkel har mer enn fire rubrikker. Man kan også sette inn en innholdsfortegnelse manuelt, eller flytte den til høyre i artikkelen.
for å lage en innholdsfortegnelse:
__TOC__
for å fjerne en innholdsfortegnelse:
__NOTOC__
for å flytte en innholdsfortegnelse til høyre:
{| align="right"
| __TOC__
|}
Øvrig
Andre tekniske og problematiske løsninger, forslag og guide.
Flytte artikler
For å flytte artikler anvender du special:movepage for å flytte en artikkel til en annen hovedrubrikk. En fane finnes også for å nå verktøyet i statusbaren over hver artikkel.
Skrivebeskytte artikler
Brukere med rettigheter har mulighet til å skrivebeskytte viktige artikler, for å blant annet bevare objektivitet eller nøytralitet i en viss artikkel. Vil du skrivebeskytte en artikkel, ta kontakt med en av oppslagsverkets administratorer.
Tilbakestill forandringer
I tilfeller hvor brukere har opptrådd useriøst eller lagt til material som ikke er pålitelig kan man som ordinær bruker tilbakestille artikkelredigeringen gjennom å benytte verktøyet "rull-tilbake", som finnes under fanen "historikk" ved statusbaren over hver artikkel. Man kan også tilbakestille artikler som er blitt "tilbakerullet", ved problematikk anbefales det å ta kontakt med en administrator eller et medlem i redaksjonen.
Slett artikler
Enkelte artikler som eksisterer i oppslagsverket kan anses som irrelevante for oppslagsverkets mål og hensikt. Ved sletting av eldre artikler, som bør bedømmes for sletting, anbefales det at man kontakter en administrator eller et medlem i redaksjonen. Alternativt kan man legge til en melding på artikkelens diskusjonsside.
Diskusjonssider
- Hovedartikkel:Metapedia:Diskusjonsside
Alle brukere, artikler og sider på oppslagsverket har sin egen diskusjonsside. Alle brukere har mulighet til å kommentere i diskusjonsidene, men følg stilmønster for editering av diskusjonssider.
Maler
- Hovedartikkel: Metapedia:Maler.
Oppslagsverket har et flertals maler med ulike tema, eksempelvis for sandkassen og mal:portaler. For å øke struktureringen rundt oppslagsverkets artikler anbefales det at man tillegger tilhørende mal i artikkelen, i hver portal og emne.
Artikkelen skal begynnes rett etter malens plassering for å unngå tomrommet som kan oppstå.
Avanserte skript og kommandoer
For problematikk med avanserte skript og maler kan du kontakte administrator eller et medlem i redaksjonen.
