Richard von Coudenhove-Kalergi
Richard Nikolaus Eijiro Graf Coudenhove-Kalergi (16. november 1894 - 27. juli 1972) var en østerriksk-japansk politiker, forfatter og frimurer. Han var grunnleggeren av Paneuropa-unionen, som regnes for å være en ideologisk forløper til Den europeiske union (EU).
Oppvekst og utdanning
Richard Nikolaus Eijiro Graf Coudenhove-Kalergi ble født i 1894 i Tokyo. Hans far var den østerrikske diplomaten Heinrich von Coudenhove-Kalergi, og hans mor var japanske Mitsuko Aoyama. Familien Coudenhove-Kalergi var en adelsfamilie med blant annet flamske og greske røtter. Han vokste opp i Ronsperg i Østerrike-Ungarn, idag Poběžovice i Tsjekkia. Han studerte filosofi og moderne historie ved universitet Wien, der han også tok doktorgrad i 1916.
Virke
I 1922 ble han frimurer. I 1923 kom hans bok «Paneuropa» ut, som ble opptakten til Pan-Europa-bevegelsen som han stiftet samme år. I april 1924 fulgte «Paneuropisk manifest» i tidskriften «Paneuropa», og høsten 1926 ble den første «Paneuropeiske Union» kongressen avholdt. Målet med bevegelsen var opprettelsen av en europeisk konføderasjon.
Etter Østerrikes tilslutning til Tyskland dro Coudenhove først til Pressburg, deretter til Bern og i 1940 til New York. Der underviste han som professor i historie og ledet et seminar for europeisk integrasjon og sammenslåing. Et utkast til grunnlov for «Europas forente stater» ble i 1944 lagt fram for Roosevelt, Stalin og Churchill.
I Churchills tale ved Universitetet i Zürich 1946 rettet han en takk til Coudenhove-Kalergi og Pan-Europa-bevegelsen:
"Much work, Ladies and Gentlemen, has been done upon this task by the exertions of the Pan-European Union which owes so much to Count Coudenhove-Kalergi and which commanded the services of the famous French patriot and statesman Aristide Briand."[1][2]
I 1947 grunnla Coudenhove-Kalergi den private organisasjon Europeisk Parlamentarisk Union, der han selv tok rollen som generalsekretær. Organisasjonen avholdt kongresser i 1947 i Gstaad og 1948 i Interlaken der politikere som Paul Reynaud, Pierre Pflimlin, René Coty, Robert Boothby og Duncan Sandys deltok. 18. Mai 1950 ble Coudenhove-Kalergi belønnet med den første prestisjefulle Karlsprisen.
Med Winston Churchill blant deltagerne ble Haag-kongressen avholdt i 1948, som skulle bli startskuddet for europabevegelsen. Fra nå av gikk Coudenhoves aktivitet parallelt med etableringen av EUs institusjoner: Europarådet, Kull- og Stålunionen, Det europeiske økonomiske fellesskap og Det europeiske atomenergifellesskap (EURATOM). Samtidig denne prosessen førte til en splittelse innen bevegelsene: På den ene sto dem som ønsket endringer tilnærmet gjennom endringer av eksisterende institusjoner. Den andre siden, der Coudenhove-Kalergi inngikk, mente eksisterende institusjoner var uegnet til å skape en virkelig europeisk identitet. Coudenhove krevde direkte valg til en felles europeisk grunnlovsgivende forsamling, som skulle tegne utkastet til en grunnlov for et europeisk statsfellesskap.
Praktischer Idealismus
I sin bok Praktischer Idealismus fra 1925 skriver Coudenhove-Kalergi:
"I den fjerne fremtiden vil mennesket være et blandingsmenneske (raseblandet). Dagens raser og kaster vil med tid og rom gradvis forsvinne og fordommer vil opphøre. Den euroasiatisk-negroide fremtidsrasen, som på utsiden vil ligne den gammelegyptiske, vil erstatte mangfoldet av folkegrupper med et mangfold av personligheter."
Denne fremtidsrasen ser Coudenhove-Kalergi for seg bli ledet av en jødisk-aristokratisk intellektuell og pengebasert adel:
"De fremste representanter for det korrupte, det oppvakte hjerne-aristokratiet, kapitalisme, journalisme og det litterære er jødene. Deres åndlige overlegenhet forhåndsbestemmer dem til å bli en hovedfaktor i fremtidens adel. Et blikk på jødenes historie forklarer deres ledende rolle i kampen for menneskenes lederskap."
Han argumenterer videre for at jødene har gjennomgått en evolusjonær prosess som gjør dem best i stand til å lede Europa i fremtiden:
"Gjennom et millennium av unevnelige forfølgelser har kristne europeere forsøkt å utrydde det jødiske folk. Resultatet er at alle jøder preget av svak vilje, opportunisme og skeptiskhet lot seg døpe for å unngå endeløs forfølgelse. Samtidig gikk alle jøder som ikke var dyktige, smarte og kreative nok til å overleve under. Igjen etter alle disse forfølgelsene steg et lite fellesskap, formet av en heroisk utholdende martyrrolle for ideen og renset for alle elementer med svak vilje og et fattig sinn. Isteden for å ødelegge jødedommen har Europa, mot sin vilje, redefinert og utdannet dette folket til den fremtidig ledernasjon gjennom denne kunstige seleksjonsprosessen. Ikke rart at dette folket, som har unnslippet ghetto-fengselet, utviklet seg til en åndelig europeisk adel."
Richard von Coudenhove-Kalergi var selv av blandet opphav. Han var også gift med jødinnen Ida Roland.
Referanser
