August Kubizek
August Kubizek (3. august 1888 - 23. oktober 1956) var en nær venn av Adolf Hitler når de begge var i slutten av tenårene. Han skrev senere en bok om deres vennskap.
Biografi
August var det første fødte og eneste overlevende barnet til Michael og Maria Kubizek. Hans søstre Maria, Therese og Karoline døde tidlig i barndommen.
Kubizek og Hitler møttes for første gangen da de konkurrerte om en plass ved Landestheater i Linz, Østerrike. Takket være sin delte lidenskap for Richard Wagners operaer ble de raskt nære venner og senere romkamerater i Wien under tiden mens de søkte om inntrede på høyskolen. De begge delte på et lite rom ved Stumpergasse 29/2, dør 17 i det sjette distriktet i Wien i 1908.
Som den eneste sønnen til en møbeltapetserer så ble det forventet at August en dag skulle ta over farens virksomhet. Men August hadde i hemmelighet planer om å bli en dirigent en dag. Med Adolfs oppmuntring, viet han mer og mer tid til sin lidenskap og fullførte all musikalsk trening som fantes i Linz. Men for å nå sine mål måtte han ha høyere musikalsk undervisning, som da fantes i Wien.
Det var Adolf Hitler som, ved atten års alder, fremgangsrikt overbeviste Kubizeks far at hans sønn burde få reise til hovedstaden for å få gå på musikkonservatorium.
Han ble akseptert umiddelbart til Wiens musikkakademi der han raskt ble et anerkjent navn. Hitler ble nektet dog to ganger tiltreden til Wiens kunstskole, noe som han skjulte for hans venn under en tid. Under 1908 avbrøt Hitler vennskapet og drev inn i hjemløshet. Kubizek fullførte sine studier i 1912 og ble ansatt som dirigent for et orkester ved Marburg an Drau, Østerrike. Han ble senere tilbudt en stilling ved Stadttheater i Klagenfurt, men dette arbeidet og hans musikkarriere ble avbrutt av første verdenskrig. Før han reiste til fronten giftet han seg med Anna Funke, en fiolinist fra Wien, som han fikk tre sønner med: Augustin, Karl Maria och Rudolf.
Senere kontakt med Hitler
Etter å ha sett Hitler på første siden til München Illustrierte i 1920, fulgte Kubizek sin venns karriere med en viss interesse, selv om han ikke gjorde noen forsøk på å kontakte ham før i 1933 da han skrev og gratulerte ham med utnevnelsen til tysk rikskansler. Seks måneder senere fikk Kubizek et uventet svar fra Hitler, som skrev til sin gamle venn "Gustl" og sa: "Jeg er glad ... at nok en gang til sammen med deg få gå igjennom de beste årene av mitt liv". Rundt tretti år senere etter at Hitler hadde brutt kontakten med Kubizek, ble de gamle vennene gjenforent den 9. april 1938 under et av Hitlers besøk i Linz. De snakket i over en time ved Hotel Weinzinger og Hitler tilbød Kubizek at få dirigere et orkester, noe som Kubizek høflig takket nei til. Når Hitler fikk høre om hans venns tre sønner insisterte Hitler på at få finansiere deres utdannelser. Hitler tilbød Kubizek at delta ved festivalen i Bayreuth som hans gjest i 1939 og igjen i 1940, opplevelser som Kubizek beskrev som "de lykkeligste stundene i mitt liv".
I 1938 ble Kubizek ansatt av nasjonalsosialistene for å skrive to korte skrifter om sin ungdomtid med Hitler. I en av de skrev Kubizek at Hitler var forelsket i en jente kalt "Stefanie" og skrev mange kjærlighetsdikter til henne men postet dem aldri.
Kubizek så Hitler for siste gang den 23. juli 1940, selv om Hitler så sent som 1944 sendte en matkurv til Kubizeks mor på hennes 80-års dag. Hitler sa til sin venn: "Denne krigen kommer til å forsinke oss i vårt byggeprogram. Det er en tragedie. Jeg ble ikke rikskansler for det tyske riket for å utkjempe krig”. Führern sa dette etter de fremgangsrike felttogene mot Polen og Frankrike.
Når krigen begynte å gå imot Hitler gikk Kubizek, som har holdt seg borte fra politikk hele livet, med i NSDAP i 1942, som en lojalitetsgest for sin venn.
Etter krigen
I 1953 kom Kubizek ut med boken "Adolf Hitler mein Jugendfreund" (eng. The young Hitler I knew). Boken vakte oppmerksomhet når den kom og ble oversatt til flere språk. I epilogen skrev Kubizek; "Selv om jeg er helt upolitisk og jeg har holdt distanse til den perioden som sluttet for alltid i 1945, så finnes det ingen kraft i verden som kan få meg til å fornekte mitt vennskap med Adolf Hitler".
