Sokratisk ironi

Fra Metapedia
Hopp til: navigasjon, søk

Sokratisk ironi er et uttrykk for den framgangsmetode filosofen Sokrates benyttet i sine samtaler, best kjent fra Platons dialoger. Gjennom spørsmål som avdekker forutsetningene samtalepartneren baserer sin oppfatning på, gjør han implisitte antagelser eksplisitte. På denne måten finner Sokrates frem til nye spørsmål som bringer fram motsigelser og åpenbart feilaktige antagelser. I likhet med vanlig ironi betegner sokratisk ironi utsagn som i seg selv gir et misledende inntrykk av ens egen oppfatning, men der ironien er ment å underforstått formidle personens egentlige mening er den sokratiske ironien ment å lede bort fra Sokrates' egne meninger. På denne måten vil Sokrates oppnå at hans samtalepartner må reflektere over sin egen oppfattning og selv komme frem til bedre forståelse. Sokrates omtalte denne metoden for jordmorkunsten, hvor han ser seg selv som en hjelper til rett innsikt.