Reheia

Reheia er en høyde på Avaldsnes på Karmøy som ligger omtrent en kilometer vest for Olavskirken. Reheia er mest kjent på grunn av sin unike samling av gravhauger fra bronsealderen og fordi det sto et blodig slag der mellom Håkon Adalsteinsfostre og Eiriksønnene på midten av 900-tallet.

Gravhaugene

På Reheia finnes det eneste eksempelet i Norge hvor gravhauger fra bronsealderen er plasser på rekke, dette er ellers bare kjent fra Danmark og sør i Sverige. På Reheia fantes opprinnelig av en lang rekke med storhauger samt flere mindre graver. I dag er kun fire storhauger synlige. Flere av gravene er blitt åpnet og funnene som er gjort reknes som rike funn fra eldre bronsealder.

I et UNESCO-prosjekt om ”Europas første gullalder” er Rehaugane blitt Norges bidrag til å vise fram bronsealderens kultur.

Gravhaugene blir også kalt Nordens pyramider.

Blodheia

Tidligere er Reheia hatt navnet Blodheia etter et slag som sto her ca i år 954 mellom Håkon Adalsteinsfostres krigere og Eirikssønnenes flokk av både vikinger og dansker under uro i landet som en følge av Eirik Blodøks' død i England. Slaget ved Avaldsnes var så blodig at stedet der slaget fant sted, frem til i nå ble hetende «Blodheia».

Da de to flåtene møttes ved Karmøy seilte de inn til stranden, gikk i land og utkjempet et slag ved Avaldsnes. Det skyldes ikke bare at man hadde kompliserte regler for tvekamp og andre tvister, men slag til lands hadde også fordelen framfor sjøslag at det var lettere å overleve om man ble tvunget til å ta flukten.

Guttorm Eiriksson og kong Håkon Adalsteinsfostre med hver sin fylking støtte sammen i en blodig kamp som varte helt til Guttorm Eirikssons merke ble slått i bakken av kongens menn. Guttorm Eiriksson selv ble drept. Synet av Guttorm Eirikssons merke forsvinne i mengden av kjempende menn, fikk de andre brødrene til å flykte. Dermed gikk hæren i oppløsning. Håkon Adalsteinsfostres styrker fulgte etter og felte flere menn før Eirikssønnene klarte å komme seg ut i skipene og la fra land. De fikk ikke flykte i fred. Kongens skip fulgte etter helt til Aust-Agder, der den slagne flåten satte kursen mot Jylland.

Snorre Sturlasson lar Guttorm Sindre kvede:

«Snodde ringers giver slengte nålekvasse spyd drønnende over døde kjempers hoder, bort gikk han som talte høytreiste skjolds tale der fra sverdets kjemper, de såret lå i blodet.

Barn av bueskyttens bror fikk ofte føle sverdets herres styrke, slikt jeg vel kan minnes.

Om bord han strid søkte, styrte til havs snekker, unna drev han alle Eiriks, sin brors, sønner.»

Seieren ved Avaldsnes var likevel langtfra total ettersom Eirikssønnene vendte tilbake et år senere. Da møtte nordmennene Eiriksønnene i et nytt slag ved Rastarkalv.

Det er mulig at det var Guttorm Eiriksson var den som ble hauglagt med et skip på Haug ved Karmsundet. En annen mulighet er at det var Harald Hårfagre. Han døde omkring 940.