Demokratur

Demokratur er et begrep som ble skapt av den franske sosiologen Gerard Mermet og som betegner et samfunn som på utsiden, dvs. nominelt, er et demokrati, men som i praksis mangler en reell og omfattende ytringsfrihet, og som mangler en mulighet for dissiderende politiske grupper å føre sin sak på like vilkår, som mangler et fullt ut rettssikkert rettsvesen og hvor lover og regler tillegges og appliseres ulike forhold utfra hvilken politisk leir man tilhører, hvor man risikerer å miste sin jobb på grunn av sine meninger, hvor man som dissident/dissiderende gruppe risikerer å bli utsatt for politisk vold av politiske motstandere og staten ser mellom fingrene på dette. Et annet kjennetegn på et demokratur er når lovene som finnes ikke følges av staten selv.

Det bør også sies at det i definisjonen av et demokratur finnes det faktum at majoriteten av menneskene i samfunnet selv ikke oppfatter at de lever i et demokratur, men den statlige eller lobbystøttede propagandaen gjennom det etablerte media skildrer på slik måte et annet bilde på virkeligheten. Media har derfor en viktig rolle i sammenhengen, ettersom media kan forme en befolkning til majoritet i politiske spørsmål og derfor kan endre utgangspunktet i de allmenne valgene.

”	"I et demokratur rår allmenne og frie valg, meningsfrihet rår formelt men politikken og massemedia domineres av et etablissement som mener at bare visse meningsytringer skal få slippe frem. Konsekvensen blir at medborgerne lever i en forestilling om at de formidles et objektivt og allsidig bilde av virkeligheten. Meningsundertrykkelsen er godt skjult, den frie debatten kveles"	”
— sitat av Vilhelm Moberg.