Aleksandr Solzhenitsyn
Aleksandr Isayevich Solzhenitsyn (russisk Алекса́ндр Иса́евич Солжени́цын) (11. desember 1918 - 3. august 2008) var en russisk forfatter, dramatiker og historiker.
Solzhenitsyn tjenestegjorde som kaptein i Sovjetunionens røde armé, og skrev senere om de utallige grusomhetene som ble utført av den røde armé mot tyske sivile da de invaderte Tyskland i oktober 1944: "den som fremdeles var jomfru, skulle snart bli kvinne; kvinnene ble snart til lik; deres øyne blodige, allerede uttrykksløse og tryglet om å bli drept."[1] Han er kjent for å gjøre verden mer oppmerksom på Sovjetunionens dødelige konsentrasjons- og arbeidsleirer, gjennom sin mest berømte bok, The Gulag Archipelago (vols. 1 & 2), beskrevet av den engelske historikeren Edward Crankshaw som skrev i Londons The Observer som "et minnesmerke til de millioner som led og døde".[2] Solzhenitsyn ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1970, men kunne ikke motta det før fire år senere da han ble drevet i eksil av Sovjet-regimet og bosatte seg i USA. Solzhenitsyn vendte tilbake til Russland etter Sovjetunionens fall, i 1994.
