The Decay of the Angel
The Decay of the Angel er en bok skrevet av Yukio Mishima, som kom ut i Japan i 1971 og på engelsk i 1974 utgitt av Alfred A Knopf. Dette er den fjerde boken i tetralogien "Sea of Fertility".
Innhold
I denne fjerde boken i tetralogien er det nå den tidligere dommeren og filosofen Honda vi møtte i de tidligere bøkene som er hovedpersonen. Boken spenner i tidsrom fra et ubestemt 1960-tall og frem til bokens slutt den 25. november 1970. Honda har nå trukket seg tilbake, og lever livet sitt som enkemann i et platonisk forhold med lesben Keiko. Bokens tittel er flertydig, og mange har sett den både som spillende på Mishimas oppfatning av sitt eget kroppslige forfall, Japans mulige åndelige og kulturelle forfall etter invasjonen i 1945 og ikke minst det generelle forfallet som modernismen fører med seg etter manges mening. Honda møter gjennom det som kanskje er en tilfeldighet, kanskje ikke, en ung gutt ved navn Toru Yasunaga, som Honda mistenker for å være den fjerde inkarnasjonen av Kiyoaki Matsugae, som har gått igjen i alle bøkene. Honda adopterer den foreldreløse Toru med det mål å temme hans idealistiske impulser og på det viset skape den perfekte blandingen av alle de sidene ved Kiyoaki som Honda beundret og fryktet, og som han mente førte til hans død gang etter gang.
Boken er preget av en bitter og nedtrykt tone, som mange har sett som Mishimas siste blikk på en, etter hans syn, fallen verden. Det viser seg at Toru er en slags forvridd versjon av den idealistiske Kiyoaki, og er mer preget av ondskap og sadisme enn de positive trekkene som Honda fryktet. Et intenst spill mellom fosterfar og fostersønn utspiller seg, med bikarakterene som mer eller mindre tyste bivånere til den spiralen av forfall som foregår. Boken avsluttes samme dag som Mishima tok sitt eget liv i et forsøk på å snu utviklingen i Japan som endte i hans berømte rituelle selvmord den 25. november, 1970. På dette viset knyttet forfatteren og forfatterskapet seg sammen i et uadskillelig hele, der fiksjon og virkelighet ble ett.
Fra bokens vaskeseddel
"The publication of this, the fourth and final novel of The Sea of Fertility, brings to brilliant completion a monument of Japanese literature -- Yukio Mishima's universally acclaimed tetralogy summing up the Japanese experience in the twentieth century. The first book, Spring Snow, published in 1972 and memorializing the twilight of the old Japan in the first decade of the century, was followed (in 1973) by Runaway Horses, set in the 1930's, and The Temple of Dawn, carrying the narrative through the aftermath of World War II. In all three novels critics recognized the unfolding of a masterpiece which is now seen whole -- as epic, social document, jeremiad, and elegy.
In The Decay of the Angel, in its climactic drama lit by irony and forebodings of death, themes that have branched through the earlier novels come together at last: the meaning (and decay) of Japan's courtly tradition and samurai ideal, the essence and value of Buddhist philosophy and aesthetics and, underlying all, Mishima's apocalyptic vision of the modern age.
The time is the late 1960's -- the last years of the author's own life. The protagonist is Honda -- the young student of Spring Snow, the honored judge and legal defender of the conspirators in Runaway Horses, the philosopher-voyeur of The Temple of Dawn. He is now an aged and wealthy man. His own life nearly over, he discovers and adopts a sixteen-year old orphan boy as his heir -- identifying him with the tragic protagonists of the previous episodes, each stricken at twenty. Seeking to find in Toru the aristocratic sensibility of Kiyoaki, the uncompromising idealism of Isao, the pure beauty of the Thai princess, Honda educates the boy, teaches him the ways of society, yet watches him, waiting...
In the magnificent final scene that brings the tetralogy to its close, as Honda slowly climbs the long, sloping path to the Gesshu temple, retracing Kiyoaki's steps of sixty years before, the full thrust and import of The Sea of Fertility is given its ultimate metaphoric expression. The empty flood of sunlight, anticipating not only Honda's death but the terrible death by ritual suicide of Yukio Mishima himself, illumines a void -- the final dissolution of the moral and cultural forces that, through the ages, nourished a people and a world
Yukio Mishima was born into a samurai family. He was forty-five when, on November 25, 1970, at the peak of a brilliant literary career and immediately after the completion of The Decay of the Angel, he committed the ritual suicide called seppuku. "The Sea of Fertility is his masterpiece, as he knew," Donald Keene has said of the tetralogy. But he had already won enormous international acclaim for his many earlier novels, the first of which to be published in America was The Sound of Waves (1956). The last, previous to the publication of Spring Snow, Runaway Horses, and The Temple of Dawn, was Thirst for Love (1969). Mishima's works have been compared to those of Proust, Gide, and Sartre, and his obsession with courage to Hemingway's. "He had an economy of means," Arthur Miller has said, "to create enormous myths -- his novels are compressed visions.""
