Francisco Franco

Fra Metapedia
Hopp til: navigasjon, søk
Francisco Franco

Francisco Franco (4. desember 1892 - 20. november 1975) var en spansk offiser og leder av Spania med tittelen "El Caudillo" under årene 1939-1975.

Liv

Tidlig liv

Franco i 1930

Francisco Franco ble født i byen Ferrol i Galicia, Spania. 17 år gammel forlot han 1910 infanteriakademiet med rangen underløytnant. Som tenåring levde han et asketisk liv og avsto fra for eksempel røyking og alkohol, denne livsstil skulle han følge hele livet.

Den 14. mai 1912 var Franco for første gangen deltagende i aktiv strid, i Afrika, byen Haddú-Allal-u-Kaddur. Juli samme år ble han forfremmet til løytnant og i september fikk han sin første tapperhetsmedalje. Våren 1915 utnevnes Franco til kaptein. Samme år den 25. mai fikk han sin tredje tapperhetsmedalje og ble sjef over tredje kompaniet tredje bataljonen. 1916 ble han hardt skadet i strid, under et rutineoppdrag i Afrika. På marken lå han da skadet og fortsatte kommandere sine tropper mot fienden. Hjemme i Spania søkte Franco om å bli forfremmet til major, men ble nektet. Han ble dog tildelt utmerkelsen Maríe-Cristinas kors, et av de høyeste militære tapperhetstegnene.

Ved 30 årsalderen var han Europas yngste brigadier general, og kommendant for spanske fremmedlegionen, stasjonert i det spanske Marokko. En tid senere ble han stasjonert på spanskt fastland der han hjelpte til med å slå ned på anarkiststreiker.

Etter år 1936 da Spania fikk en regjering med en blanding av sosialister, kommunister, anarkister og liberale republikanere, begynte landet å nærme seg en tid av uroligheter der vold mellom ulike politiske grupper oppkom mer og mer. Kommunister i landet utførte aksjoner mot den katolske kirken, der man blant annet myrdet en rekke prester og nonner. Den fascistiske politiske aktivisten José Antonio Primo de Rivera ble også myrdet av disse krefter. Militæret kjente på seg at et kommunistisk diktatur begynte få makten, noe som ledde til at Franco og andre militære deltok i et kupp mot den spanske venstreregjeringen. Kuppet mislyktes og den spanske borgerkrigen ble innledet.

Borgerkrig

Den spanske borgerkrig pågikk mellom 17. juli 1936 til 1. april 1939 og ødela landet mye innen Francos konservative grupper støttet av blant andre Mussolinis og Hitlers tropper og rumenske fascister, seiret mot kommunistene og Franco kunne gripe makten i landet og innføre et katolsk konservativt nasjonalistisk regime.

Francos regime

Franco og hans kone Carmen Polo in San Sebastián i 1941

Med Franco ved makten var det nasjonalsyndikalistiske Falangistpartiet det eneste tillatte i landet. Visse av falangistene ble dog skuffet når Franco slo til sammen falangen med andre spanske høyregrupper som carlistene og dannet Falange Española Tradicionalista y de las Juntas de Ofensiva Nacional-Sindicalista. Det Francoistiske regimet verdsatte tradisjonelle verdier som katolisisme og nasjonalisme. Homoseksualitet, til sammen med pedofili og prostitusjon, ble sett på som perverst og ble forbudt og bekjempet hardt.

Under andre verdenskrig sto Spania nøytralt men sendte dog frivillige tropper for å hjelpe aksemaktene i øst mot Sovjetunionen, blant annet Division Azul (norsk: den blå divisjon). I 1953, under den kalde krigen, undertegnet Spania og USA Madrid-pakten, og Francos Spania ble anerkjente som en viktig anti-kommunistisk alliert.

En av Spanias største inntektskilder ble den såkalte charterturismen under 1950 og 1960-tallet, noe som ga en bra vending for den spanske økonomien.

Død

19. juli 1974 ble Franco syk på grunn av forskjellige helseproblemer med alderen og Juan Carlos tok over som statssjefs. Franco ble friskere 2. september og gjenopptok sine plikter som nasjonens leder men et år senere falt han tilbake i sykdom. 30. oktober falt han i koma og fikk livsopprettholdende behandling. Franco døde like etter midnatt 20. november 1975, han var da 82 år, bare to uker fra sin 83 årsdag.

Franco ble begravet i Valle de los Caídos, et gigantisk monument for falne falangister og nasjonalister.

Eksterne lenker