Moster gamle kirke
Moster gamle kirke er en steinkirke som finnes på Moster øy i Bømlo kommune i Sunnhordaland. Kirken reknes som en av de første i landet.
Fortidsminneforeningen om kirkebygget
Moster gamle kirke er en viktig del av norsk kirkehistorie. Snorre forteller at Olav Tryggvason lot bygge en kirke her i 995. I tillegg holdt Olav den hellige et ting på Moster rundt 1020, der den eldste kristenretten i Norge ble innført. Det ble en stund derfor antatt at gamle Moster kirke er den eldste i landet. I 1872 ble det imidlertid etter en grundig undersøkelse konkludert med at det ikke finnes sikre bevis for en så høy alder, men at kirken ble bygget før slutten av 1100-tallet.
Denne steinkirken er en av de enkleste kirkebygningene i Norge, med kvadratisk kor og rektangulært skip. Kirken har en inngang i vestre vegg i skipet og en i søndre vegg i koret. Den eneste utvendige dekoren er klebersteinsokkelen som går rundt hele kirken. Innvendig er korbuen det eneste som har ornamentikk. Denne korbuen er en av få som ikke er utvidet i etter-reformatorisk tid.
Murene er oppført i minst tre omganger, men den totale byggetiden kan ikke fastslås. Den eldste delen er koret - som trolig har blitt bygget inntil en stående trekirke - og den østre delen av skipet. Etter en pause i byggingen er veggene i skipet reist til nivå med øvre del av vinduene. Den tredje og siste fasen er trolig byggingen av vestgavlen og øverste del av søndre langvegg.
Takverket ble skiftet ut på 1700-tallet, og det er ikke kjent hvordan det opprinnelig så ut. Veggene innvendig er dekket av etter-reformatoriske kalkmalerier, det eldste malingslaget er datert til ca. år 1600. Også utvendig er de gamle pusslagene på nordre og østre vegg bevart. De nordre veggene har mange bumerker fra 16- og 1700-tallet, tegnet med rødkritt. Da kalkpussen på de søndre veggene ble hugget av i 1947, ble noen runeinnskrifter på veggene oppdaget.
Innvendig er lite fra middelalderen bevart. På loftet henger en klokke fra høymiddelalderen, og i koret er det murte alteret bevart. Kirken har gjennomgått en stor omforming innvendig tidlig på 1600-tallet. Så godt som alt inventaret er utført i renessansestil. Prekestolen er datert til 1637, og altertavlen kan være noen eldre. I vestre del av skipet fikk kirken på 1600-tallet også et tverrgalleri i renessansestil. På 1600-tallet ble det også satt inn stolrader i to rekker. Døpefonten og dåpshuset er fra 1722. Fortidsminneforeningen kjøpte kirken i 1874, og den er lite forandret siden den tid.
