Freudomarxisme

Freudomarxisme er en politisk sosiologisk teori som tar utgangspunkt i likhetstrekkene mellom Marxs og Freuds teorier for å forklare de sosiale forholdene i samfunnet. Fordi den også har stått i sammenheng med kritisk teori og dermed tatt standpunkt for aktiv endring av samfunn og kultur, heller enn å bare forklare, er den også å betrakte som en politisk teori.

Både Karl Marx og Sigmund Freud finner problematiske sider ved menneskelig adferd forklart i undertrykkelse av ubevisste behov: Marx gjennom materialistiske behov, og Freud gjennom id'ets drifter, dvs. individets primærbehov, hvor de seksuelle regnes som spesielt sentrale. Innen marxistisk tenkning er det kapitalismen og dens priviligerte gruppe som er utøveren av behovsundertrykkelsen. Den undertrykkende faktor innen psykoanalytisk teori er super-ego, som er Freuds betegnelse for hensynet til andre, altså moral, normer og idealer. Selv om Freud selv vurderte at denne undertrykkelsen førte til både heldige og uheldige konsekvenser ser freudomarxismen dette som hovedsakelig negativt for individet.

Freudomarxismen, i likhet med den mer generelle kulturmarxismen, har derfor vært en viktig drivkraft bak blant annet den seksuelle frigjøringen i nyere tid.